Flere idretter betegnes tidvis som nasjonalidrett i Norge, men det kan være liten tvil om at den idretten som i aller høyest grad kan legge krav på en slik tittel er langrennssporten. Kanskje finnes det nordmenn som ikke vet hvem Petter Northug og Marit Bjørgen er, men det virker usannsynlig. Det måtte i tilfelle være en person uten særlig kontakt med omverdenen, for i Norge dreier svært mye i media seg om langrenn – i de siste årene heller ikke bare i vinterhalvåret.

Langrenn kan kort beskrives som en idrett som er utviklet fra den gamle måten å gå på ski på, som har eksistert i tusenvis av år. Som de fleste vet finnes det i dag to stilarter innenfor langrennssporten, nemlig den klassiske stilen og skøyting (gjerne kalt “skate” nå til dags, eller “fristil” fordi alle velger skøyting når et renn går i fristil). Klassisk langrenn er en videreføring av stilen fra før 1980, og kan derfor virke foreldet på noen. Det går betydelig saktere med en slik stilart for konkurranseløpere som behersker begge måtene å gå på. For en litt dårlig trent utøver med vanskeligere løypeforhold er det imidlertid ikke sikkert at skøyting er noen farbar vei, og det er kanskje nettopp derfor at klassisk stil har levd videre. Innenfor skiskyting og kombinert er denne stilen forlengst glemt.

Fra gammelt av var selvfølgelig skiene som ble brukt mer plankelignende. De var definitivt ikke laget av glassfiber, og hadde ikke fluorsmurning under. Men kontinuiteten i skisporten er der likevel. Poenget var jo at det gikk raskere å ta seg frem med disse plankene, enkelt teknologi til tross, enn det gikk å gå til fots. Hvis snøen var våt og dyp, kunne det jo være vanskelig å ta seg frem i det hele tatt, og hvis den var hard, kunne man få opp god fart selv med datidens enkle ski. Tradisjonen videreføres i dag ved at mange går på ski også der det ikke er løype, men i det moderne samfunn finnes det også lokale myndigheter og frivillige organisasjoner som legger til rette for langrenn gjennom å kjøre opp løyper i skog og mark, og på fjellet.

I dag har langrenn blitt en konkurranseidrett som tiltrekker seg menn og kvinner med høy utholdenhet og lungekapasitet, selvfølgelig særlig fra land med mye snø om vinteren. Det er ikke bare de nordiske land som har mange skiløpere, langrenn er også populært i land som Russland, Tyskland, Frankrike, USA og Canada. Samtidig er det vel ikke akkurat noen hemmelighet at sporten har en status i Norge og til dels Sverige som den ikke har i andre land. Det er ikke sånn at Jessica Diggins for eksempel har blitt rikskjendis i USA på grunn av sine bragder i skisporet.

Noe av årsaken til dette er selvfølgelig at langrennssporten ble til omtrent samtidig som Norge, det vil si at de første årene med organiserte konkurranser sammenfalt med den tiden da Norge rev seg løs fra Sverige og endelig ble et uavhengig land. Derfor fikk langrenn helt fra det første en spesiell status i den nasjonale bevissthet.